Oppgave 1. Eksempler på mellomlavtyske ord fra IKEA katalogen på internett.
-kopp
-gaffel
-tallerken
-krus
papir
a) Fordi det er blitt en del av språket, fordi det kom fra tyskland via handel på 1400 tallet.
tirsdag 11. desember 2007
onsdag 5. desember 2007
Encyklopedi
Encyklopedi (fra gresk εγκύκλιος παιδεία, enkyklios paideia, «i en sirkel av læring») var opprinnelig et begrep brukt av Hippias av Elis om universell dannelse. I dag refererer begrepet til en strukturert og omfattende fremstilling av menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov. Det skilles mellom universelle og fagsspesifikke encyklopedier. Den første forsøker å fremstille flest mulig kunnskapsområder, mens den siste behandler enkeltområder, men til gjengjeld gjerne betydelig mer utførlig. En encyklopedi er det samme som et konversasjonsleksikon, det vil si at den inneholder noe lengre og mer utdypende artikler enn et annet leksikon.
Wikipedia er et eksempel på en meget generell encyklopedi som har som mål å dekke alle emneområder.
Historie
Tanken bak en encyklopedi strekker seg tilbake til opplysningstiden og til Frankrike. Endel opplysningsfilosofer skrev litteratur og tekster som var kritiske og drøftende, og målet var å få folk til å revurdere sitt syn på aktuelle saker og problemstillinger.
Det var da opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot sammen med 200 medarbeidere startet på det omfattende arbeidet med å samle all verdens kunnskap inn i et stort leksikon - et encyklopedi. Disse forfatterne ble kalt encyklopedistene. Arbeidet tok over 30 år og ble solgt i store opplag, først i 1780, under tittelen Encyklopédien.
Også britene var tidlig ute med sin Encyclopædia Britannica, som ble utgitt i Edinburgh i Skottland allerede i 1771. Dette var allerede en meget omfattende encyclopedi, hvor særdeles dyktige medarbeidere hadde sammenfattet sin tids viten, især også når det gjaldt naturvitenskap, men også meget omfattende innenfor områder som geografi. Derfor blir Britannica av 1771 utgitt den dag i dag som et meget lesverdig sammendrag av 1700-tallets kunnskap på disse områdene.
Innholdet i datidens leksikon hadde – naturligvis – et kritisk syn på kirken og adelen, og gjennomført hadde teksten nokså liberale grunntanker.
Wikipedia er et eksempel på en meget generell encyklopedi som har som mål å dekke alle emneområder.
Historie
Tanken bak en encyklopedi strekker seg tilbake til opplysningstiden og til Frankrike. Endel opplysningsfilosofer skrev litteratur og tekster som var kritiske og drøftende, og målet var å få folk til å revurdere sitt syn på aktuelle saker og problemstillinger.
Det var da opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot sammen med 200 medarbeidere startet på det omfattende arbeidet med å samle all verdens kunnskap inn i et stort leksikon - et encyklopedi. Disse forfatterne ble kalt encyklopedistene. Arbeidet tok over 30 år og ble solgt i store opplag, først i 1780, under tittelen Encyklopédien.
Også britene var tidlig ute med sin Encyclopædia Britannica, som ble utgitt i Edinburgh i Skottland allerede i 1771. Dette var allerede en meget omfattende encyclopedi, hvor særdeles dyktige medarbeidere hadde sammenfattet sin tids viten, især også når det gjaldt naturvitenskap, men også meget omfattende innenfor områder som geografi. Derfor blir Britannica av 1771 utgitt den dag i dag som et meget lesverdig sammendrag av 1700-tallets kunnskap på disse områdene.
Innholdet i datidens leksikon hadde – naturligvis – et kritisk syn på kirken og adelen, og gjennomført hadde teksten nokså liberale grunntanker.
onsdag 28. november 2007
Kåseri
*Kåseri er en ofte ironisk sakprosatekst, nært beslektet essayet. Ordet kommer av fransk causer, som betyr å småprate.
Kåseriet var opprinnelig en avissjanger som ble innført på 1800-tallet for å kunne skrive lettfattelig om vanskelig emner. Kåseriet ble raskt en muntlig sjanger, som ble fremført i forsamlinger. I dag fremføres kåserier ofte i radio, men kan også finnes på TV og skriftlig i aviser og tidsskrifter. Det er normalt underholdende, men har en alvorlig undertone. Ofte er forfatteren den samme som fremfører teksten.
Stand-up og talk show har en kåseriliknende tone.
*Kåseriet er først og fremst en muntlig sjanger. Derfor har det korte setninger og klare poeng, og benytter seg av muntlige virkemidler som slang, dialektuttrykk og ufullstendige setninger. Kåsøren kan også bruke virkemidler som stemme og pauser for å skape poenger.
Ironi, humor og satire er virkemidler som kjennetegner kåseriet. Kåsøren kan virke naiv bak ironien, men den er aldri ondsinnet. Derfor vil man ikke finne virkemidler som sarkasme, spydigheter og svart humor i et kåseri. Også språklige bilder, kontraster og gjentakelser er vanlige i kåserier.
Innholdet i kåseriet følger en rød tråd, selv om den kan være løs, men bør ikke ha for store tankesprang til at lytteren kan følge med. Teksten bør ha en viss grad av originalitet og ha uventede poenger.
Et annet viktig poeng med kåseriet er at det er subjektivt. Kåsørens mening skal skinne gjennom. Ironien kan gjerne understreke og overdrive dette. Kåseriet må også ha en viss aktualitet, og temaet burde gjenkjennes av alle i målgruppen, som gjerne kan innbefatte hele folket.
Kåseriet var opprinnelig en avissjanger som ble innført på 1800-tallet for å kunne skrive lettfattelig om vanskelig emner. Kåseriet ble raskt en muntlig sjanger, som ble fremført i forsamlinger. I dag fremføres kåserier ofte i radio, men kan også finnes på TV og skriftlig i aviser og tidsskrifter. Det er normalt underholdende, men har en alvorlig undertone. Ofte er forfatteren den samme som fremfører teksten.
Stand-up og talk show har en kåseriliknende tone.
*Kåseriet er først og fremst en muntlig sjanger. Derfor har det korte setninger og klare poeng, og benytter seg av muntlige virkemidler som slang, dialektuttrykk og ufullstendige setninger. Kåsøren kan også bruke virkemidler som stemme og pauser for å skape poenger.
Ironi, humor og satire er virkemidler som kjennetegner kåseriet. Kåsøren kan virke naiv bak ironien, men den er aldri ondsinnet. Derfor vil man ikke finne virkemidler som sarkasme, spydigheter og svart humor i et kåseri. Også språklige bilder, kontraster og gjentakelser er vanlige i kåserier.
Innholdet i kåseriet følger en rød tråd, selv om den kan være løs, men bør ikke ha for store tankesprang til at lytteren kan følge med. Teksten bør ha en viss grad av originalitet og ha uventede poenger.
Et annet viktig poeng med kåseriet er at det er subjektivt. Kåsørens mening skal skinne gjennom. Ironien kan gjerne understreke og overdrive dette. Kåseriet må også ha en viss aktualitet, og temaet burde gjenkjennes av alle i målgruppen, som gjerne kan innbefatte hele folket.
tirsdag 27. november 2007
Essay
*Essaysjangeren er mye friere enn de andre sjangerene, og den gir deg lov til å bruke egne opplevelser og tanker på en helt annen måte enn for eksempel artikkelen. Et essay handler imidlertid ikke om deg som person, men du kanbruke egne opplevelser og tanker for å presentere et emne på en ny og spennende måte.
*Utgangspunktet for essay er gjerne at du har sett, lest eller opplevd noe uvanlig. Eller du kan ha sett noe svært vanlig, men vil tenke over det på en ny måte. Poengeter å få fram tanker og ideer du ikke helt vet hvor bærer hen. Du husker kanskje er det franske ordet for forsøk. Det gjelder og komme videre, følge nye spor, gå på jakt. Essayet er sjangeren for å framstille emner i et nytt lys.
*Utgangspunktet for essay er gjerne at du har sett, lest eller opplevd noe uvanlig. Eller du kan ha sett noe svært vanlig, men vil tenke over det på en ny måte. Poengeter å få fram tanker og ideer du ikke helt vet hvor bærer hen. Du husker kanskje er det franske ordet for forsøk. Det gjelder og komme videre, følge nye spor, gå på jakt. Essayet er sjangeren for å framstille emner i et nytt lys.
torsdag 22. november 2007
Slåssing
Hva er det med ungdomsgjenger som skal slåss hele tiden? jeg stiller det spørsmålet på grunn at jeg er lei av at man ikke kan gå trygt på en fest å kose seg lenger. Det slår aldri feil! en eller annen drittunge ypper seg, og han skal hente gjengen sin så de kan banke deg. Hva er dette? Har de en trang til å skade noen?Jeg mener at skal man slåss så skal det være en mot en. Men det går jo ikke, fordi de er for feige, og skal ha med seg gjengen sin!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)